Fakta om prosessen med refinansiering

Å refinansiere gjeld er en løsning mange husholdninger benytter seg av hvert år. En vanlig årsak er behovet for å kvitte seg med dyr forbruksgjeld, som ofte stammer fra bruken av kredittkort og forbrukslån.

Prosessen innebærer at du sletter gammel gjeld med mål om kutte renteutgiftene. Her har vi satt opp en kort liste ment for å hjelpe deg som vurderer å søke om refinansiering.

Ta grep før det er for sent

Å refinansiere gjeld blir langt vanskeligere dersom du allerede har fått en betalingsanmerkning knyttet til personnummeret ditt. I et slik tilfelle vil den eneste løsningen være å refinansiere ved hjelp av boliglånet, noe Capital Solution kan hjelpe deg med.

Ved tvangsinndriving av gjeld vil det legges til betydelige ekstrakostnader. Det inkluderer blant annet et gebyr til rettslig behandling, namsmann og inkassosalær. I tillegg kan kreditor legge til forsinkelsesrente på kravet, som for øyeblikket ligger på 8,75%.

Husk forholdet mellom renter og nedbetalingstid

Gitt at du har mottatt et tilbud om lavere effektiv rente på det nye lånet, vil det kun lønne seg å refinansiere hvis du betaler ned gjelden i samme hastighet. Forutsetningen er at det nye lånets gebyrer ikke spiser opp besparelsen i form av ekstragebyrer.

Nedbetalingstiden er viktig på grunn av forholdet mellom låneavdrag og rentesats på lånets terminbeløp (det du betaler hver måned).

De som sitter med kostbar gjeld vil se at en stor andel av terminbeløpet går til å dekke bankens renter, fremfor en reduksjon av selve lånet. Fordelen med refinansiering blir derfor at andelen forskyves slik at selve avdraget på lånet øker, samtidig som renteandelen faller.

Besparelsen minker dersom du velger å utvide nedbetalingstiden. For at du skal ha høyest mulig besparelse er det viktig at du fortsetter å betale ned lånet like raskt som tidligere, med samme terminbeløp. Mye av grunnen til å ønske refinansiering kan derimot også stamme fra at man ønsker en bedre likviditet på slutten av hver måned- altså at du sitter igjen med mer når alt av faste kostnader er betalt. Hvis det er ønsket vil det å forlenge nedbetalingstiden være gunstig. På den måten kan du opparbeide deg en buffer som kan bidra dersom uforutsette kostnader dukker opp. Da vil man kanskje klare å unngå og igjen havne i en kinkig situasjon der regninger hoper seg opp.

Skattefradrag når du refinansierer

Du har rett til å fradragsføre renter og øvrige kostnader på refinansieringen, inkludert etableringsgebyret. For mer informasjon besøk refinansiere.net.

Bankene har plikt om å innrapportere gjeldsrenter til Skatteetaten mot slutten av inntektsåret der tallet dukker opp i post 3.3.1 i skattemeldingen din. Sørg for å sjekke at øvrige refinansieringsgebyrer er inkludert i posteringen.

 

Nytt år, nye muligheter

Ble julefeiringen finansiert ved kredittkort? Da er du ikke alene. Julen er en av de mest forbruksdrevne høytidene, og over en halv million nordmenn bruker kredittkort til å dekke utgiftene den medfører. Dersom du utsetter tilbakebetalingen og rentene begynner å påløpe, ender du raskt opp med å betale tilbake langt mer enn det faktisk kostet.

Hvis du kun betaler ned minimumsbeløpet vil en kredittkortregning på bare 10 000,- kr. faktisk ta deg fem år og seks måneder å tilbakebetale. Og med en effektiv rente på 22% vil regninga være 70% høyere enn det den var i utgangspunktet. Da kan du bare tenke deg hvor mye du vil tilbakebetale dersom det er snakk om 50 000,- kr. eller 100 000,- kr. eller kanskje til og med 200 000,- kr.

Kredittkortrenter skal man ikke kimse av. Det er de høyeste rentene vi har og kan i verste fall ligge opp i mot 30%.  Med 28% nominell rente vil de 50 000,- kr. koste deg hele 159 871,- kr. dersom du nedbetaler de over 10 år.

Hvis du eier bolig finnes det langt billigere måter å betale ned gjelden. Med vanlig boliglånsrente på 2,5% vil prislappen for moroa ligge på 7000,- kr. istedenfor 109 000,- kr. Dess mer lån, dess mer besparing.

 

Prosessen rundt refinansieringen, den tar vi oss av. Så start det nye året med å legge av pengene du ville brukt på å nedbetale kredittkortet over på en sparekonto, slik at du heller kan være foran problematikken neste gang og slipper å leve på etterskudd. Det er i hvert fall mitt nyttårsforsett!

 

Godt nyttår!

 

 

Rydd opp i økonomien

Skattemelding-2017-Ola-Normann-rotert-777x437.png

Skattemeldingen er et sentralt dokument når du vurderes for nye låneopptak ettersom den gir full oversikt over gjelden din. Vi nærmer oss det nye året med stormskritt og i den forbindelse bør du fokusere på å få bukt med mye av den unødvendige smågjelden, spesielt dersom du ønsker å ta opp lån i 2019.

Opprydding i skattemeldingen går ut på å fjerne unødvendige gjeldsposter. Nedbetal små kredittkortlån så godt det lar seg gjøre. Noen gjeldsposter er større enn andre, og det å trylle frem opp i mot 500 000,- kr. på en mnd. er nok noe de fleste ikke greier. Dersom du eier bolig, kan det rett og slett lønne seg å få refinansiert dette inn i boliglånet. Det finnes mange grunner til hvorfor du bør refinansiere ekstern gjeld inn i boliglånet, langt flere enn at det lønner seg med tanke på opptak av nytt lån. Økonomisk sett er det ryddig å betale ned på én gjeldspost, for ikke å snakke om besparingen av renter og gebyrer det medfører.

Se på dette som en liten påminnelse om at året snart er over og skattemeldingen da er satt. Det er fint å starte det nye året med blanke ark, om ikke blanke så i det minste med færre gjeldsposter. Det lar seg også gjøre å refinansiere inkassogjeld dersom du eier bolig, og dét ville i alle fall jeg satt pris på å starte året uten. :-)





Låne penger

Låne penger betyr nettopp det, å låne penger. Vi har vel alle gjort det; fra venner, fra familie, eller fra diverse banker. Dette er penger som i utgangspunktet ikke er dine og som må betales tilbake. Fra venner eller familie påløper det svært sjeldent renter, men låner man fra en bank så må pengene betales tilbake + lånerentene.  

Det finnes flere ulike typer lån. De mest vanlige er:

  • Boliglån

  • Billån

  • Forbrukslån

 

Boliglån er det lånet med lavest rente, det har altså de mest gunstige rentene og vilkårene. Lånene er ofte høye, og de gis kun ved sikkerhet som for eksempel pant i bolig eller egenkapital.

Billån er lån som tas opp til finansiering av bil. Her kan man få 100% finansiering, og lånet innvilges dersom betjeningen støtter det. Altså dersom du har nok inntekt til å betjene lånet samt dine andre kostnader.

Forbrukslån er et lån man tar opp for å finansiere forbruk. Dette er et lån uten sikkerhet og vil på bakgrunn av den manglende sikkerheten ha høyere rentesats enn for eksempel et boliglån.

Tanken på å låne penger er kanskje skummel, men bankene er ikke villige til å låne ut penger over din evne. Med andre ord, de er ikke villige til å ta risikoen på at du vil kunne betale tilbake pengene dersom inntekten din ikke støtter kostnaden et lån vil medføre. For å kunne kjøpe seg bolig vil det likevel ofte være nødvendig å ta opp et lån ettersom få har så mye penger på konto som en bolig koster.

Hos oss hjelper vi deg med alt av lån, samt refinansiering. På den måten kan du kutte i rentekostnader og få gunstigere lånevilkår.

 

Ta gjerne kontakt for en gratis konsultasjon!

Refinansiering

Det kommer en del kunder innom hos oss som sitter på ekstern gjeld samtidig som de eier bolig og har boliglån. Dersom dette er tilfelle gjør vi en utregning for å se om det er verdi nok i boligen til å putte denne gjelden inn i boliglånet, og det er nettopp det refinansiering er.

Forbrukslån og kredittkort har høyere rentesatser enn et boliglån og dersom det er rom for større belåning av boligen vil det, i nesten alle tilfeller, lønne seg å refinansiere denne gjelden inn i boliglånet.

 

Kostnad forbrukslån:

  • Forbrukslån på 300 000,- kr. med 11% rente

  • Betalingstid: 15 år

  • Renter betalt etter 15 år: ca. 325 855,- kr.

  • Total kostnad: 625 855,- kr. 

 

Kostnad dersom forbrukslånet refinansieres:

  • 300 000,- kr. refinansiert inn i boliglånet med 2,3% rente

  • Betalingstid: 15 år

  • Renter betalt etter 15 år: 64 010,- kr.

  • Total kostnad: 364 010,- kr. 

 

Differanse: 261 845,- kr. 

Forbrukslånet vil altså koste deg 261 845,- kr. mer etter 15 år enn det ville gjort dersom det var refinansiert inn i boliglånet. Nå vil jo boliglånet selvfølgelig være høyere og du vil også betale renter på resten, men de 300 000,- vil likevel koste deg betydelig mer dersom de står utenfor som et forbrukslån.

Ved å refinansiere vil du også få bedre kontroll over økonomien ettersom at regningene kun kommer fra et sted. 

Akkurat dette med refinansiering inn i boliglånet- det er vi gode på! Kom gjerne innom hos oss så kan vi se om vi får hjulpet deg.

Budrunden

Ved kjøp av bolig må man vanligvis inn i en budrunde. Her byr interesserte kjøpere anonymt på prospektet. Budrunden handler ofte like mye om emosjoner, psykologi og taktikk, som pris. Det er med andre ord veldig lett å la seg rive med. Derfor er det et par huskeregler det kan være verdt å vite før man trer inn i rollen som budgiver. Og her kommer de:

           1.     Finansiering: Du kan ikke by på en leilighet uten å ha finansieringen i behold. Du må ha forhåndsgodkjent summen du byr med banken/rådgiveren din før du byr. Et bud er bindene, og dersom du ikke har en bank i ryggen kan boligkjøpet bli en fryktelig dyr affære.

*Dersom du ønsker mer informasjon rundt finansieringen av boligkjøp kan du trykke her

          2.     Finansieringsbeviset: Ikke vis finansieringsbeviset ditt til megleren. Megleren skal kunne bekrefte at du har finansiering til det du byr, men de skal ikke vite taket ditt. Dette kan de potensielt bruke mot deg for å presse opp prisen på bolig.  

          3.     Taket: Før du byr på en bolig bør du være såpass kjent med boligmarkedet at du sånn cirka kan estimere verdi på prospektet du er interessert i. Noen ganger er verdiestimatet til megler litt høyt, mens andre ganger kan det være lavere enn faktisk verdi. Det lureste er å sette et tak på hvor mye du er villig til å gi for boligen før budrunden begynner. Det er fort gjort å bli litt revet med i en spennende budrunde, så hvis du allerede har satt et pristak vil du kunne unngå å by for mye på boligen.

          4.     Kun én bolig av gangen: Pass på at du kun byr på en bolig om gangen. Budene er som sagt bindene og det finnes ingen angrerett ved kjøp eller salg av fast eiendom. Dersom du vinner begge budrundene er du i en knipe som kan ende med et erstatningskrav.

          5.     Litt mer å gå på: Dersom du har litt mer å gå på mht. finansiering vil du kanskje kunne skremme unna andre budgivere mot slutten av budrunden. Mot slutten i en intens budrunde vil budene ofte høynes med 5000,- og 10 000,- kr. Hvis man da kan klinke til med 50 000,- kr. vil man ofte skremme vekk de andre budgiverne- og vips så er boligen din!

 

Håndbakk.jpg

Det viktigste med budrunden er å vinne den, men ikke til enhver pris. Det dukker alltids opp en ny bolig, så ikke knus hele sparebøssen og mer til for å vinne budrunden. Prøv så godt det lar seg gjøre å holde hodet kaldt.

Her hos oss hjelper vi kundene våre gjennom budrunden. Vi jobber med erfarne meglere med høy kompetanse om boligmarkedet som også kan bistå med både kjøp og salg av bolig.


Hvordan spare opp egenkapitalen

Egenkapitalen er den 15%-terskelen som stopper selv den flittigste arbeider fra å tre inn på boligmarkedet. Det kan kanskje virke som en umulighet å spare opp midlene til å kjøpe boligen du ønsker deg, men et par tips og triks vil kanskje gjøre det lettere å nå målet.

Sparing handler i hovedsak om to elementer- inntekt og levekostnader. Vi har alle mulighet til å påvirke vår egen økonomiske fremtid, det som kreves er vilje og disiplin. Og kanskje noen lure løsninger.

hussparing-2724235_1280.jpg

Hvis du ikke er en av de heldige som har mulighet til å ta pant i en annens bolig trenger du 450 000,- kr. i flytende egenkapital dersom du ønsker en kjøpesum på 3 000 000,- kr. Jo høyere prosentandel av inntektene dine du har mulighet til å spare, dess fortere vil du klare å spare opp de 15%. Ofte tipses det om å spare 10% av inntekten, men med en årsinntekt på omtrent 300 000,- kr. (netto) vil dette kun føre til 30 000,- kr i oppsparte midler pr. år. Det vil da ta deg omtrent 15 år å spare opp summen du har behov for. Hvis du klarer å spare 50% av inntekten vil du derimot spare opp egenkapitalen på kun 3 år. Det høres kanskje ekstremt ut, men det lar seg gjøre dersom motivasjonen er sterk nok.

Levekostnader:

For å kutte i levekostnadene må du først kartlegge hva de er. Viktige punkter her er:

1.     Bosituasjon: Dersom egen bolig er drømmen vil det å prioritere en billigere boløsning være essensielt for å klare og spare nok. Flytt i kollektiv, hjem til familien eller inn med kjæresten.

2.     Transport: Har du bil? Selg den. Bil er en stor kostnad. Trenger du absolutt tilgang på bil, sikt etter en bruktbil som er billig i drift.

3.     Faste kostnader: Gå gjennom alle avtaler. Kutt kostnader på forsikring, telefoni, internett, treningssenter etc.

4.     Klær, uteliv, mat: Dersom du er glad i å shoppe, gå ut og spise, handle mat i kantina på jobb, eller drikke øl på byen; slutt med det. Hvis du skal ha mulighet til å spare opptil 50% av inntekten din har du rett og slett ikke råd til å kaste bort tusenlapper på det.

Sparing-2724241_1280.jpg

Inntekt:

Dersom du skal bygge egenkapital raskt er det dessverre sjeldent nok å kun kutte kostnader. Derfor kan en økning i inntekt være helt nødvendig.

-       Jobb overtid

-       Mulighet for deltidsjobb?

-       Forhandle frem bedre lønnsbetingelser

-       Spar alle feriepengene og jobb gjennom sommeren

-       Skatt litt ekstra slik at du får igjen på skatten. Spar dette når den        tid kommer

 

Det virker litt vel strengt, men husk at dette kun er for en liten periode. Etter egenkapitalen er oppspart kan du selvfølgelig løsne litt på det strenge spareregimet. Hvis du virkelig vil, så får du det til.

 

Ta kontakt med oss for flere råd om hvordan du kan spare opp egenkapitalen!

Kredittkort - Do´s and dont´s

I de fleste lommebøker ligger det minst ett kredittkort. Noen bruker det, noen bruker det ikke. Noen har det til nødsituasjoner, noen bruker det kontinuerlig, mens andre kun bruker det utenlands. Dersom du har et kredittkort som brukes bør det fullstendige beløpet nedbetales hver mnd. Gjør du ikke det har nemlig kredittkort noen av de høyeste rentene på markedet. Kredittkortrenter ligger gjennomsnittlig på mellom 25%-30%. Selv med små beløp kan dette bli unødvendig dyrt i lengden.

Forbrukslån blir ofte sett på som <<den store stygge ulven>> både hos banken og i samfunnet. Det er sosialt akseptert med et kredittkort, det er derimot sett ned på å ta opp forbrukslån. Kanskje det er navnet? Forbrukslån. Lån til forbruk. Kanskje det er advarslene om høye renter. Det vi glemmer, eller kanskje ignorerer er at dersom du ikke nedbetaler hele kredittkortgjelden på 30/40-dager vil rentene her være skyhøye, mye høyere enn renten på et gjennomsnittlig forbrukslån.

Dersom du ikke sitter på noe gjeld, og virkelig ikke trenger de ekstra midlene til noe uforutsett, vil vi ikke anbefale å ta opp lån kun for økt forbruk. Hvis du derimot sitter på kredittkortgjeld som du ikke klarer å nedbetale med en gang vil et forbrukslån, økonomisk sett, være en bedre løsning. Gjennomsnittsrentene på et forbrukslån ligger på rundt 11%, noe som er langt bedre enn de 25%-30% rentesatsene du sannsynligvis sitter på i dag.

Facetune.jpg

 

Her er et priseksempel:

Gjeld: 50 000,- kr. nedbetalingstid 5 år.

Kredittkort med 25% rente: Over 5 år vil totalkostnaden på dette lånet være 88 055,- kr. Du betaler her 38 055,- kr. i renter og gebyrer.

Forbrukslån med 11% rente: Over 5 år vil totalkostnaden på dette lånet være 65 228,- kr. Du betaler her 15 228,- kr. i renter og gebyrer.

Differansen på kostnaden er på hele 22 827,- kr. Du vil altså spare 22 827,- kr. over 5 år ved å refinansiere kredittkortgjelden din.   

 

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg med å finne en bedre løsning!